Kombinerer du SkatteFUNN med andre ordninger? Dette må du vite om støttegrenser

SkatteFUNN er en av de viktigste finansieringsordningene for forskning og utvikling i norsk næringsliv. Ordningen gir skattefradrag for kostnader knyttet til godkjente FoU-prosjekter og fungerer i praksis som en rettighetsbasert støtteordning for bedrifter som driver utviklingsarbeid.

Det som ofte får mindre oppmerksomhet, er at SkatteFUNN samtidig regnes som statsstøtte etter EØS-regelverket. Det innebærer at støtten inngår i et juridisk rammeverk som setter klare grenser for hvor mye offentlig støtte et prosjekt totalt kan motta.

SkatteFUNN er hjemlet i EUs gruppeunntaksforordning som støtte til forskning og utvikling. SkatteFUNN gir i dag 19 % skattefradrag på godkjente FoU-kostnader, hvor kostnadsgrunnlaget er begrenset til 25 millioner kroner per år, per prosjekt og per organisasjonsnummer.

Hvor mye støtte kan man få?

EØS-regelverket setter en grense for hvor mye støtte et prosjekt kan motta fra det offentlige. Denne grensen kalles maksimal støtteintensitet.

Hvor mye støtte et prosjekt kan motta, avhenger av tre hovedfaktorer:

1. Bedriftens størrelse
2. Grad av samarbeid i prosjektet
3. Om prosjektet klassifiseres som industriell forskning eller eksperimentell utvikling

De følgende tre tabellene angir hvor mye prosjekter maksimalt kan motta i offentlig støtte, avhengig av om man regnes som henholdsvis liten, mellomstor eller stor bedrift.

Hvordan avgjøre maksimal støtte?

For å finne maksimal støtteintensitet må man i praksis besvare tre spørsmål.

1. Hvor stor er bedriften?

Størrelsen på bedriften er med på å avgjøre hvor mye offentlig støtte en bedrift kan motta.

Liten bedrift:

• Ansatte: Færre enn 50 årsverk, og
• Årlig omsetning: Under 10 millioner euro, eller
• Balanse: Under 10 millioner euro

Mellomstor bedrift:

• Ansatte: Færre enn 250 årsverk, og
• Årlig omsetning: Under 50 millioner euro, eller
• Balanse: Under 43 millioner euro

Stor bedrift:

• Ansatte: Over 250 årsverk, eller
• Årlig omsetning: Over 50 millioner euro, eller
• Balanse: Over 43 millioner

2. Innebærer prosjektet reelt samarbeid?

Prosjektet anses som et reelt samarbeidsprosjekt dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt:

• Samarbeid med minst én annen bedrift etablert i EØS, der minst én av partene er en SMB.
• Samarbeid mellom bedrifter i ulike EØS-land, der ingen av partene dekker mer enn 70 % av prosjektkostnadene.
• Samarbeid med en FoU-institusjon som finansierer minst 10 % av prosjektkostnadene og har rett til å publisere egne resultater.

Kjøp av tjenester fra eksterne leverandører i FoU-prosjekter regnes ikke som samarbeid etter statsstøtteregelverket.

3. Hvilken FoU-kategori har prosjektet?

Prosjekter klassifiseres vanligvis i to hovedkategorier:

Eksperimentell utvikling: Prosjekter der målet er å utvikle eller forbedre produkter, tjenester eller produksjonsprosesser ved å kombinere eksisterende kunnskap på nye måter.

Industriell forskning: Prosjekter som innebærer planlagt forskning eller kritisk undersøkelse for å fremskaffe ny kunnskap og utvikle vesentlig nye løsninger.

Den endelige klassifiseringen gjøres av Norges forskningsråd.

Kombinering av SkatteFUNN med andre støtteordninger

SkatteFUNN kan kombineres med annen offentlig finansiering fra for eksempel:

• Innovasjon Norge
• Norges forskningsråd
• EU-programmer

Ved bruk av flere støtteordninger i samme prosjekt er det to forhold som er særlig viktige:

1. Som hovedregel kan ikke de samme kostnadene finansieres flere ganger, men det finnes enkelte unntak og handlingsrom. Dersom du ønsker hjelp med å finne ut hva som gjelder i ditt tilfelle, ta kontakt med oss for en gjennomgang av din situasjon.
2. Den samlede støtten må ikke overstige maksimal støtteintensitet

Det er derfor viktig å ha god oversikt over regelverket og gjøre en bevisst avgrensning av hvilke kostnader og aktiviteter som inngår i de ulike støtteordningene.

I enkelte tilfeller kan det være hensiktsmessig å dele prosjektet inn i ulike faser. Dette kan gjøre det enklere å kombinere ulike støtteordninger på en strukturert og regelverksmessig korrekt måte.

Omregning av SkatteFUNN til bruttostøtte

Dersom SkatteFUNN skal kombineres med andre støtteordninger, er det viktig å være klar over at støtten må vurderes etter statsstøtteregelverkets prinsipper.

Statsstøttereglene beregner støtte i bruttoverdi (før skatt), mens SkatteFUNN gis som et skattefradrag og dermed representerer nettostøtte. For å kunne vurdere om samlet støtte holder seg innenfor tillatte grenser, må derfor SkatteFUNN omregnes til bruttostøtte.

For selskaper med 22 % skattesats gjøres dette slik:

Bruttostøtte = skattefradrag / 0,78

Det betyr at et SkatteFUNN-fradrag på 19 % tilsvarer omtrent 24,35 % statsstøtte når støtteintensiteten beregnes etter statsstøtteregelverket.

For selskaper med andre skattesatser må den aktuelle satsen legges til grunn.

Hva betyr dette i praksis?

La oss se på et eksempel.

Et mellomstort selskap gjennomfører et utviklingsprosjekt klassifisert som eksperimentell utvikling med 20 millioner kroner i støtteberettigede kostnader.

Maksimal støtteintensitet er da 35 %, noe som betyr at samlet offentlig støtte ikke kan overstige 7 millioner kroner.

Dersom selskapet mottar SkatteFUNN på 19 %, tilsvarer dette 3,8 millioner kroner i skattefradrag. Omregnet til bruttostøtte tilsvarer dette omtrent 4,87 millioner kroner.

Det betyr at prosjektet har et gjenstående støtterom på omtrent 2,13 millioner kroner før maksimal støtte nås.

Det avgjørende er at de samme kostnadene ikke kan overstige maksimal støtteintensitet.

Dersom ulike støtteordninger dekker ulike deler av prosjektet, kan samlet finansiering i praksis være høyere – forutsatt tydelig kostnadsallokering.

SkatteFUNN som del av en større finansieringsstrategi

For virksomheter som arbeider systematisk med innovasjon, særlig innen kapitalintensive områder som energi, industriell teknologi og grønn omstilling, bør SkatteFUNN ses som én komponent i en samlet finansieringsstrategi.

Statsstøtteregelverket er ikke først og fremst en begrensning, men en struktur som setter rammene for hvordan ulike støtteordninger kan kombineres. Når disse rammene forstås riktig, gir de forutsigbarhet og tydeliggjør hvor langt offentlig medfinansiering kan gå.